Sunday, December 03, 2006

Ema-Børge!

I dag, klokka fire, dro jeg på min nye jobb som ekspiditør på Handelshuset ema. Jeg hadde sagt ja til å ta over jobben for en medarbeider, som var blitt syk. Dette hjalp også ett annet punkt, nemlig at jeg slipper å jobbe på ema søndag neste uke, da den nye Nintendo wii hopper ut på hyllene fredag den 8. desember.


Klokka 19:45 eller der omkring, satt jeg videre utslitt etter ett stort søndagsrush, ved siden av frityrmaskinen og tok meg en velfortjent slurk cola, denne leskende drikken som bobler og smaker vidunderlig, og vurderte å fyre opp en bøtte pommes frites. Da hørte jeg noen fottrinn opp trappen på utsiden, og sukket. Det betydde flere kunder, og selv om min co-op assistant Adrian sto på vakt, kunne det hende at det var alt for mange kunder for en ekspiditør å handle. Jeg reiste meg opp fra stolen og gikk inn i kassaområdet igjen og så på de nye kundene. Det var en mann som var på vei mot adrian sin kasse og en kvinne som kom mot min. Jeg studerte denne mannen som tok seg en extra rød tyggis (spearmint), og jeg ga ut ett plutselig "Gisp!". Mannen var det lille blåbæret Børge! Jeg hoppet sprang bort til stolen der adrian satt og sa "Gå å ta en pause.. NÅ!", og adrian gikk medvillig med på det.
Jeg satt meg i stolen og smilte opp mot blåbæret. "Hei" sa jeg, og prøvde å skjule gliset mitt, som viste seg å være vanskeligere å skjule enn når Nicolay sier Playstation. "Næmmen hallo du" sa han. Jeg var helt overveldet at han faktisk husket meg. Jeg kan ikke huske å ha gjort noe ekstra ut av meg på sommerlyst, men børge husket meg tydeligvis.
Jeg scannet inn tyggisen hans, og begynte "Ja, det blir ått..." å så avbrøt han meg "Jæi skulle gjerne ha en pomfri å.. En enkel en" "Ja ok" smilte jeg og ga han prisen (21,50). Han ga meg tretti kroner, og akkurat da fikk armen min en liten "Rykning" så min hånd traff hans hånd. Og da var jeg kurert for aids igjen:D
Selv om han sa at han bare skulle ha en enkel chips, ga jeg han en dobbel porsjon. I mellomtiden spurte jeg om hva han drev med. Han var fortsatt lærer og underviste niendeklasse. Han hadde ikke mer å si, selv om jeg prøvde å fortsette samtalen.
Jeg var akkurat på vei til å spørre han om han ble med på en pizzakveld da chipsklokka ringte, og jeg visste at samtalen og dette øyeblikket var slutt.
Jeg sukket, reiste meg fra stolen, gikk forbi de sinte kundene ved den andre kassen som klagde på at de ikke fikk betjening, og fikset chipsen.

Da jeg ga han chipsen måtte jeg holde tilbake en "Jæi håper det smaker fortreffeli!", og lot det heller bli med "Ha det"

Jajaja;D Da var jeg tilbake i spillet:D Stillingen er nå:

Erik: 1
Petter: 5
Pål: 0
Andre?: 0